Statsbudsjettet: Beklager klimakutt i skog

Adm. dir. Steffen Skolseg i Mjøsen Skog er fornøyd med at regjeringen prioriterer tiltak som reduserer transportkostnadene til skog- og trenæringen. Samtidig mener han kutt i midler til klimatiltak i skog blir feil medisin. FOTO: Kristina Skamsar

Solberg-regjeringen fortsetter å prioritere samferdsel. Kutt i støtte til klimatiltak i skog er det som overrasker mest. Det skjer samme dag som FNs klimapanel legger fram sin dystre rapport om klimautfordringene verden står overfor.

Berit Sanness 08.10.2018

Ikke overraskende fortsetter regjeringen satsingen på samferdsel i forslaget til statsbudsjett for 2019 som ble lagt fram i dag.

Bane og vei
Jernbanen har fått størst vekst med et budsjett på 26,4 mrd. kroner i 2019, en økning på over 12 % sammenlignet med 2018.

- Mjøsen Skog er opptatt av at «Godspakke Innlandet» følges opp så raskt som mulig. Prioritering av utrednings- og planoppgaver knyttet til krysningsspor og tømmerterminaler i Innlandet har derfor stor betydning, sier adm. dir. Steffen Skolseg i Mjøsen Skog.

Også veibudsjettet har fortsatt vekst.

- Forslaget om 25 mill. kroner øremerket til å fjerne flaskehalser på fylkesveiene gleder vi oss over. Vi er også tilfreds med at regjeringen fortsatt prioriterer midler til opprusting av skogsbilveier og kaier. Behovet for opprusting av skogsbilveinettet er betydelig i skogstrøkene, så jeg håper midler til dette prioriteres, sier Skolseg.

Alvorlige klimautfordringer
Det mest overraskende for vår sektor er forslaget om å kutte i midlene til klimatiltak i skogen.

FNs klimapanels 5. hovedrapport slår fast at skogressursene må brukes aktivt for å nå klimamålene. Økt hogst og økt bruk av biomasse er lagt inn som forutsetninger i alle scenarier FNs klimapanel baserer seg på. Klimapanelet har pekt på at det er avgjørende at tilførselen av fossilt karbon inn i naturens eget CO2-kretsløp reduseres. Like fullt foreslår regjeringen å kutte midlene til skog-, klima- og energitiltak (gjødsling, tettere planting og skogplanteforedling) med 10 mill. kroner til snaut 39 mill. kroner. Det henger ikke godt sammen.

- Av alle ting offentliggjorde FNs klimapanel i dag en rapport som konkluderer med at med dagens innsats har ikke verden sjanse til å nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sammenlignet med det temperaturen var før den industrielle revolusjon. Vi har nå få år på oss for å stoppe den farlige utviklingen, og der er aktiv bruk av skogressursene en del av løsningen, sier Skolseg.

Andre viktige saker
Det er flere budsjettposter som påvirker skogeiere og skognæringen. Her er noen av dem Norges Skogeierforbund har plukket fram:

  • Verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer, driftsmidler og tilordnet gjeld øker fra 20 til 25 prosent. Det vil si at disse eiendelene (og den gjelden man kalkulerer at hører til eiendelene) blir vurdert til 75 prosent av full verdi.
  • Regjeringen vil prioritere 25 millioner kroner til forsking på skogens rolle i klimasammenheng.
  • Regjeringen vil intensivere arbeidet med å kartlegge de viktigste skogarealene for naturmangfold, og i 2019 vil det i hovedsak omfatte kartlegging av kalkskog. Skogeierforbundet jobber for at kartleggingen ikke skal føre til uhensiktsmessige begrensninger for skogbruket.
  • Norges Skogeierforbund har jobbet for at grunneier kan få kompensert reduserte inntekter fra utmarksnæring som følge av etablering av ulv. I regjeringens forslag til statsbudsjett får kommuner med ett eller flere ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold til sammen 20,6 millioner i tilskudd. Skogeierforbundet mener midlene heller burde tilfalt grunneier.
  • Justis- og beredskapsdepartementet gis mulighet til å overskride bevilgningen til driftsutgifter ved skogbrannslukking og beredskap med inntil 50 millioner kroner når det oppstår en situasjon med ekstraordinært mange skogbranner.
  • Bevilgningen til vern av skog reduseres med 20 millioner kroner fra 464 612 000 kroner til 444 612 000 kroner.