Skremmende klimarapport – Skog viktigere

Det grønne karbonkretsløpet. Illustrasjon: Mjøsen Skog

Denne uka kom en skremmende rapport fra FNs Klimapanel. Klimaendringene går raskere enn før antatt. Derved blir aktiv bruk av skogressursene enda viktigere.

Berit Sanness 12.10.2018

Den globale klimaavtalen, som ble vedtatt i Paris i desember 2015, har som mål å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Nå har FNs Klimapanel (IPPC) kommet med en ny rapport som viser hva som må til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Klimapanelet har også funnet ut at mange av de alvorlige effektene av oppvarming (tørke, sult, ekstremvær, artsreduksjon, endring av økosystemer og havstigning som følge av issmelting) skjer allerede ved 1,5 graders oppvarming.

FNs Klimapanel viser at for å nå målet om 1,5 graders oppvarming, må CO2-utslippene kuttes med 45 prosent innen 2030, sammenliknet med situasjonen i 2010. I 2050 må det ikke slippes ut mer enn det naturen klarer å binde. Dette er det nok helt umulig å få til.

Skal vi klare 2-gradersmålet må utslippene kuttes med 20 prosent innen 2030. Dessverre er heller ikke dette noe det er sannsynlig at verden greie.

Dermed blir tiltak som suger opp CO2 fra atmosfæren viktigere enn før, og der har vi fotosyntesen, «den eneste sanne verdiskaper», som vår tidligere styreleder Even Mengshoel yndet å forfekte. Takket være fotosyntesen får skogressursene en enda viktigere rolle i klimakampen framover.

Det grønne karbonkretsløpet
Mer og tettere planting av skog, gjødsling og planteforedling vil gi effekt på bindingen av CO2. Gjødsling og planteforedling er andre klimatiltak i skogen. Overraskende derfor at regjeringen foreslår å kutte på dette området for 2019. Men vi må også omstille forbruket fra svart til grønt karbon. FNs Klimapanel sier nå at verdens forbruk av olje må kuttes med mellom 40 og 80 prosent for å nå 1,5-gradersmålet.

Noen argumenterer med at ettersom skogen og skogbunnen binder så mye CO2, er det best for klimaet å la skogen stå. Men da tar man ikke med seg hele historien. Blir trærne stående for lenge, råtner de og slipper ut CO2 uten at vi har fått glede av dem til bygg og andre produkter som kunne erstattet fossilt baserte produkter.

Og der er vi ved sakens kjerne; Gitt et visst forbruksnivå vil det å hogge trær og bruke dem som råstoff til ulike produkter samtidig som du sørger for å plante og stelle ny skog, gjøre at vi snakker om et grønt karbonkretsløp. Mengden CO2 i atmosfæren blir den samme. Hogges ikke trærne, må det hentes opp mer fossil energi for å erstatte råstoffet fra den fornybare skogen. Da tilfører vi «ny» CO2 til atmosfæren fra karbon som har vært lagret i jorden i millioner av år. Vi kaller det svart karbon. Det er ikke bra for klimaet.

Heldigvis ser mange dette poenget, og tre i bygg har blitt en vinner.

EDEL-effekten
Skogprogrammet EDEL gir råd om hva du må gjøre i skogen og når dette må gjøres, slik at du kan øke skogproduksjonen med opptil 50 prosent. Dette er selvsagt interessant for lommeboka. Det er viktig for verdiskapingen i samfunnet. Men det er altså også svært viktig i et klimaperspektiv.

Mjøsen Skogs eiere bør være både glade og stolte over å eie og forvalte en ressurs som blir en viktig del av klimaløsningen framover. Nå gjelder det å være seg sitt ansvar bevisst og bygge opp den nye skogen.

Forhandler med EU
Regjeringen må også gjøre jobben sin i Brüssel. I forslaget til statsbudsjett for Klima- og miljødepartementet står det at Norge for tiden jobber med å utarbeide en framtidsrettet referansebane for forvaltet skog for perioden 2021-2030. Dette skjer i tråd med regnereglene som EU har vedtatt (LULUCF). Regjeringen viser også til kompensasjonsordningen som EU har etablert og som landene kan utnytte på visse vilkår. Kompensasjonsordningen gir landene en mulighet for å øke hogsten til et visst nivå sammenliknet med referansebanen.

I forhandlingene med EU lover regjeringen å legge vekt på at Norge er et viktig skogland og skriver at regjeringen aktivt vil utnytte handlingsrommet som ligger i EUs regelverk. Det er helt avgjørende. I disse forhandlingen er det svært viktig at regjeringen er ambisiøs

Skogvolumet i Norge er tredoblet i løpet av de siste 100 årene. I mange tiår har Norge hogd mindre enn halvparten av den årlige tilveksten. Da kan vi ikke straffes med klimakvoter for å øke hogsten av denne fornybare ressursen som verden trenger. Det henger rett og slett ikke på greip. Østerrike har oppnådd maksimal kompensasjon (32 prosent). Vi har mye til felles med Østerrike, så det må forventes at regjeringen oppnår en like bra kompensasjon for Norge.

Skog + Klima = Sant

  • Skog er en fornybar ressurs
  • Skogen vokser ved hjelp av solenergi, vann, næring og luftens CO2
  • Skog og treprodukter binder CO2 helt til de råtner opp eller brennes
  • Skog gir ikke avfall, men energi som sparer bruk av olje, kull og gass