Transport

Skog- og trenæringen er transportintensiv. Sagtømmeret transporteres i gjennomsnitt 70 km, massevirke, flis og biomasse vesentlig lengre, og det samme gjelder ferdigvarer. Dårlig veistandard, manglende jernbanetilknytning og behov for flere skogsbilveier fordyrer transporten.

Kartlegging av status for skogsbilveinettet i Oppland og deler av Akershus har dokumentert at halvparten av skogsbilveinettet egentlig ikke er kjørbart og at det er behov for betydelig opprusting av skogsbilveinettet. Mangelfull eller svak organisering er blant hindringene for å få til nødvendig opprusting og vedlikehold.

 

Mjøsen Skog mener:

 Vogntog

  • Det skandinaviske tømmer- og flismarkedet er i betydelig grad felles. Norske regler for vogntoglengder og totalvekt må derfor i et konkurransemarked til enhver tid harmoniseres      med tilsvarende svenske regler. For tiden vil dette si vogntog med 25,25 m lengde og 60 tonn totalvekt.
  • Et enkelt regelverk med kun 24 meter skal være hovednormen på riksveiene. Avvik for dette skal begrunnes og skiltes.
  • Mest mulig av det offentlige veinettet må åpnes for modulvogntog. Regelverket bør utformes slik at det er hovedregelen, og unntak må begrunnes og skiltes.

 Jernbane

  • Tømmer- og flistransport over lengre avstander må transporteres på bane.
  • En større andel av samlet transportvolum bør over fra bil til bane - både ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og som følge av klimagevinsten. Dette krever terminaler, flere krysningsspor og sidespor til terminal.

Flaskehalser

  • Administrativ oppskriving av offentlige veier som er viktige for tømmertransporten til 24 m lengde og 60 tonn totalvekt, må skje så snart som mulig. Fylkeskommuner og kommuner som veieiere må sørge for å sette tilstrekkelig trykk på dette. Bruberegningskapasiteten til Statens vegvesen må økes for å holde høyt tempo i oppskrivingsarbeidet.
  • Flaskehalser i det offentlige veinettet som hindrer transportnæringen i å utnytte tillatt lengde og totalvekt på vogntog, må fjernes. Veilistene må ajourføres løpende, slik at eksisterende veier som tåler oppskriving og investeringer i veinettet kan utnyttes med en gang.
  • Samferdselsdepartementet må etablere et eget bruprogram med øremerkede midler for å få fjernet flaskehalser på offentlige veier som er viktige for tømmertransporten. Bruprogrammet kan etableres som en ordning med direkte tilskudd til fylkeskommuner og kommuner som fjerne flaskehalser i sitt veinett. Utbedring av bruer bør ta høyde for kjøretøy md totalvekt på 90 tonn.

 Skogsbilveier

  • Videreutvikling av skogbilveinettet er et viktig rasjonaliserings- og tilretteleggingstiltak for å øke verdiskapingen fra skogbruket, også på kort sikt. Klimaendringene med våtere og lengre perioder uten frost og større vogntog øker denne utfordringen.
  • Det er et betydelig behov for å ruste opp eksisterende skogsbilveier til en framtidsrettet standard.
  • I flere områder er det behov for nye skogsbilveier, som kan bygges innenfor forskriftens bestemmelse.
  • Skogsveinettet må utbygges og oppgraderes i samsvar med behovet som større tømmertransporter gir.
  • Særskilte tiltak for å kunne etablere en rasjonell infrastruktur på tvers av eiendomsgrensene på det økonomisk drivverdige arealet må opprettholdes.
  • For å få til mobilisering av økt veivedlikehold er det behov for å blåse liv i «Sovende veiforeninger». Veipådrivere kan være et tiltak for å få til dette som supplement til en teknisk veiplanlegger.
  • Statsstøtten til nybygging og utbedring av skogsveier må økes slik at investeringstakten kan økes.
  • Statlige støtteordninger for opprusting av skogsbilveier har stor betydning for å tilrettelegge for aktiv forvaltning av skogressursene. I dag er den økonomiske rammen til veivedlikeholdet for liten og derved aktivitetshemmende.
  • Det er avgjørende at det finnes tilgjengelig kompetanse som kan sikre riktig kvalitet på framtidas skogsbilveinett. Teknisk veiplanlegger bør være tilgjengelig i hvert fylke.
  • Mjøsen Skog mener at «inngrepsfrie» og «villmarkspregede» områder er miljøpolitiske begreper som ikke egner seg som verktøy i en kunnskapsbasert arealforvaltning. I juni 2015 fjernet Solberg-regjeringen bestemmelsen om at det ikke skal gis tilskudd til bygging av skogsveier som fører til reduksjon av «villmarkspregede områder».