Skogen i samfunnet

Den fantastiske fotosyntesen og karbonkretsløpet.

Skognæringen er en konkurranseutsatt næring. Som følge av dette er skognæringen svært avhengig av de rammer som gis gjennom den offentlige politikken.

For å gjøre bedrifter og næringsdrivende i Innlandet konkurransedyktige er det vesentlig at så vel den nasjonale som den regionale og lokale politikken bidrar til å dempe ulempene pga avstand, valuta mm. Målet er robuste verdikjeder basert på råstoff fra skogen som foredles helt fram til forbruker.

På FNs klimatoppmøte i Paris den 12. desember 2015 ble 195 land enige om en avtale om kutt i CO2-utslipp som skal begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. I avtalen står det at klimamålene skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert 5. år. Aktiv skogforvaltning har en positiv effekt på klimaet – en samfunnsmessig effekt med økende betydning.

Den 5. hovedrapporten til FNs klimapanel er tydelig på at det er de akkumulerte klimagassutslippene (historiske og framtidige) som er avgjørende for hvor stor den globale oppvarmingen blir. Økt hogst og økt bruk av biomasse er lagt inn som forutsetninger i alle scenarier klimapanelet baserer seg på. Det er ikke en klimaløsning å forlenge omløpstid eller verne skog.

I 2014 fastsatte EU mål om minst 40 prosent reduksjon i EUs egne utslipp av klimagasser i 2030 sammenlignet med 1990. Norge har vedtatt samme forpliktelse.

 

Mjøsen Skog mener:

Frihet under ansvar

  • Privat eierskap ligger til grunn for Mjøsen Skogs næringspolitiske virksomhet.
  • Mjøsen Skog bygger på respekt for den private eiendomsretten og på friheten til å drive skogen under ansvar nedfelt i lover og forskrifter.
  • Mjøsen Skog baserer virksomheten sin på de av næringen sjølpålagte skogbehandlingsstandarder som ligger til grunn for andelslagets miljøsertifisering.

Verdiskaping og klimabidrag

  • Mjøsen Skog ønsker gjennom sin næringspolitiske virksomhet å spille på lag med myndighetene, slik at potensialet for verdiskaping – for den enkelte skogeier og for samfunnet – kan bli utnyttet.
  • Mjøsen Skog mener de positive klimaeffektene av aktiv skogforvaltning må optimaliseres.
  • Regjeringen har uttrykt ambisjon om en aktiv utnytting av skogen i nærings- og      klimasammenheng. Det vises til St. meld. 13 (2014-2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, St. meld. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk, St. meld. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken, «Velkommen til bords» og tilSt. meld. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. Mjøsen Skog er fullt ut enig i dette og legger det til grunn for sin virksomhet.
  • Det er tilførselen av fossil karbon inn i naturens eget CO2-kretsløp som er avgjørende for den globale oppvarmingen. Uten økt produksjon, uttak og bruk av fornybart trevirke som kan erstatte fossile ressurser, blir det umulig å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.
  • Et viktig regionalt premissdokument er «Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland» (2013-2016).
  • Aktiv forvaltning av skogressursene i Akershus møter spesielle utfordringer som følge av nærheten til Oslo. Det må arbeides for at praktiseringen av Naturmangfoldloven, Plan- og bygningsloven samt den nye Markaloven ikke skal få uheldige effekter på mulighetene for verdiskaping og klimabidrag basert på skogressursene i Akershus.
  • «Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo 2016-2019» legger viktige premisser for hvordan et bærekraftig og effektivt skogbruk i regionen skal gi grunnlag for å øke bruken av tre og gi viktige bidrag til løsning av klimautfordringene.

Skogeierrollen i samfunnet

  • Mjøsen Skog eies av nær 4000 skogeiere. Hovedtyngden av skogen eies av familier som bor på gårdsbruk. I tillegg inngår et betydelig skogareal i allmenningene og Pihl AS med sin brede lokale forankring.
  • De fleste skogeierfamiliene har i dag arbeid utenfor gårdsbruket/skogeiendommen.
  • Skogeiernes forvaltning kjennetegnes ved ansvarsfullhet og langsiktighet. Det ligger i bunnen at skogressursene skal forvaltes slik at eiendommen kan overlates til neste generasjon i enda bedre forfatning enn da eieren selv overtok ansvaret.