Bygg og utbygging

Byggenæringen står for hele 14 prosent av de direkte klimautslippene i Norge. Det er derfor av stor betydning at myndighetene gir klare føringer for valg av materialer og oppvarmingsløsninger gjennom forpliktende plandokumenter, slik at et offentlige og private byggeprosjekter gir lavest mulig CO2-fotavtrykk i klimaregnskapet. Fotavtrykket må beregnes i et livsløpsperspektiv.

  

Mjøsen Skog mener:

 Klima- og energiplaner

  • Så langt kapasiteten tillater det vil Mjøsen Skog gi innspill til revisjon av klima- og energiplaner i fylker og kommuner innenfor Mjøsen Skogs område.
  • Fylkeskommunale og kommunale klima- og energiplaner må baseres på FNs klimapanels 5. hovedrapport. Der kommer det tydelig fram hvordan aktiv bruk av skogressursene bidrar positivt i klimaregnskapet.
  • «Hele historien» må komme fram; Skog bidrar positivt i det globale CO2-regnskapet både ved at trær i vekst binder CO2 og ved at råstoff fra skogen kan brukes til å produsere trematerialer med lavt karbonavtrykk og til å lage andre produkter som kan erstatte fossilbaserte produkter.
  • Myndighetene må gi klare føringer for valg av materialer og oppvarmingsløsninger gjennom forpliktende plandokumenter, slik at offentlige og private byggeprosjekter gir lavest mulig CO2-fotavtrykk i klimaregnskapet. Fotavtrykket må beregnes i et livsløpsperspektiv. Det betyr å inkludere både byggeprosess og bruk, så vel som produksjon av råstoff til byggematerialene og generert transport.

 Byggteknisk forskrift

  • Forskriften må støtte opp under tiltak som reduserer klimagassutslippene og bidrar til at den globale oppvarmingen ikke overstiger 2 grader.
  • Byggteknisk forskrift må revideres slik at den stimulerer til oppvarming via bioenergi.
  • Krav om reduserte klimautslipp både i byggets produksjons- og driftsfase må snarest innarbeides i byggteknisk forskrift. Det må stilles krav til byggets CO2-fotavtrykk i et livsløpsperspektiv, og det må inngå krav til bruk av miljøvennlige bygningsmaterialer.