Arealforvaltning

Setermiljø på Mysusæter, Sel kommune.

Modellen for skogforvaltning i Norge bygger på at det meste av skogarealet skal brukes aktivt under forutsetning av at det tas flerbrukshensyn. Denne forvaltningsmodellen medfører samtidig at en begrenset del av skogarealet totalfredes.

Arealet som forvaltes aktivt skal behandles på en måte som balanserer økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn. Denne balansen lå til grunn da Levende Skog-standarden ble forhandlet fram blant ulike interesseorganisasjoner våren 1998. Denne er seinere erstattet av Norsk PEFC Skogstandard. Mjøsen Skog forpliktet seg - i likhet med resten av norsk skogbruk - til å følge Norsk PEFC Skogstandard.

Mjøsen Skogs overordnede tilnærming til lover og forskrifter som regulerer arealbruk, er at lovanvenderen skal vise respekt for skogeierens frihet under ansvar.

 I de seinere årene har det skjedd en viss overføring av myndighet og ansvar fra nasjonalt til regionalt nivå, og fra regionalt til lokalt nivå. Fortsatt er imidlertid rikspolitiske retningslinjer samt statens grep om vernesaker viktige premissgivere for arealforvaltningen.

  

Mjøsen Skog mener

 Lovverket

  • Naturmangfoldloven, Plan- og bygningsloven, Friluftsloven og Markaloven er eksempler på lover som i større og mindre grad kan legge begrensninger på muligheten for å drive aktiv forvaltning av skogressursene. Mjøsen Skog mener det må arbeides for at lovverket ikke hindrer aktiv næringsutøvelse og råderett over privat skoggrunn.
  • Den nye planloven er krevende for en arealbasert næring. Mjøsen Skog vil presisere at det er skogloven som skal styre skogbrukets næringsutøvelse på ikke-vernede arealer, ikke planloven.
  • Det mest usikre nye elementet i de forestående rulleringene av kommuneplanenes arealdel er begrepet «hensynssoner». Mjøsen Skog vil sterkt anbefale lokal dialog for å oppnå akseptabel sonering i utmark.
  • De lokalpolitiske utslagene av naturmangfoldloven er foreløpig usikre. Det kommer nå forskrifter for prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Også her er lokal dialog viktig i så vel selve utvalget som i praktiseringen av forskriftene, kartfesting m.m.

Skogvern

  • Skogeiersamvirkets utstrakte hånd til Staten fra og med år 2000 om frivillig vern av skog er en suksesshistorie. Ordningen må fortsette, bl.a. med budsjettmidler som matcher arealtilbudet.
  • Tvangsvern eller midlertidig vern av privat skog aksepteres ikke.

INON

  • INON (Inngrepsfrie Naturområder i Norge) er Miljødirektoratets egenproduserte spesialverktøy for bruk ved siden av naturmangfoldloven, ettersom INON ofte gjelder arealer som ikke er etterspurt for ordinært vern. Begrensninger som følge av INON kompenseres ikke økonomisk.
  • Mjøsen Skog er sterkt imot at INON benyttes som verktøy. Begrepet og kartleggingen må ut av norsk arealdebatt og erstattes med kunnskap om faktiske miljøverdier.

Naturindeks

  • Naturindeksen fra Miljødirektoratet må omarbeides. Den gir misvisende inntrykk av skogtilstanden i Norge. Grunnlaget for indeksen må reflektere en kunnskapsbasert forvaltning.

 «Eventyrskog»

  • Mjøsen Skog konstaterer at begrepet er tatt i bruk av enkelte aktører som skogpolitisk begrep i bynære områder. Begrepet bygger på et ikke-vitenskapelig grunnlag og kan derfor ikke aksepteres som et begrep som kan benyttes i den offentlige forvaltningen.

Rovdyrpolitikk

  • Ved siden av fiberproduksjon er produksjon av jaktbart vilt en del av skogeierens næringsgrunnlag. Bærekraftbegrepet må også gjelde nyttbart vilt og lokal næringsutøvelse.
  • I Mjøsen Skogs område er bestandsstørrelsen av bjørn, ulv, gaupe og jerv, samt      streifdyrproblematikken nå på et nivå som gjør en fornyet stortingsbehandling nødvendig.
  • Erfaringene fra dagens rovviltpolitikk gjør at det er svært problematisk at Norge skal være vertsnasjon for en ynglende bestand av ulv. Mjøsen Skog har derfor stilt seg bak Innlandsplattformen for ny rovdyrpolitikk fra januar 2016.

Naturbasert verdiskaping

  • Den såkalte «Fjellteksten» nedfelt i Stortingsmelding nr 65 (2002-2003) – og med tilslutning fra Stortinget – åpner for økt satsing på miljøtilpasset turisme også innenfor verneområdene. Denne teksten vil kunne få økt betydning med de nye nasjonalparkene som nå etter hvert kommer på plass, samt fornyet fylkesdelplan for Rondane.
  • Mjøsen Skog vil arbeide for aktiv og langsiktig næringsutøvelse og lokal styring i tilknytning til større verneområder (landskapsvernområder og nasjonalparker).