Vektlegger skogens positive klimabetydning

Viken_Klimaillustrasjon

Omkring halvparten av befolkningen i Innlandet vektlegger skogens positive bidrag i klimasammenheng, og 3 av 4 har et positivt inntrykk av norsk skogbruk. Men selv i Innlandet er kunnskapsmangelen stor om skog og skognæring. Det kommer fram i en undersøkelse blant allmennheten i Innlandet som fylkesmennene og fylkeskommunene i Oppland og Hedmark har fått gjennomført.

Illustrasjon:  Viken Skog BA

 

Supplerer landsundersøkelse
Rapporten for Innlandet er skrevet av kommunikasjonssjef Berit Sanness, Mjøsen Skog, på oppdrag for eierne av skog- og trestrategien for Innlandet; fylkesmennene og fylkeskommunene i Oppland og Hedmark.

Undersøkelsen fra Innlandet supplerer en landsundersøkelse i regi av Norges Skogeierforbund og Norskog. Landsrapporten Allmennhetens holdninger til og kunnskap om skog og skognæring er skrevet av Erling Bergsaker, Nils Bøhn, Berit Sanness, Simon Thorsdal og Kåre Wedul.

Lyspunkter i Oppland

Materialet fra Oppland og Hedmark viser i hovedsak samme resultater som landsundersøkelsen. Det er allikevel en tendens til at respondentene fra Oppland på en del av spørsmålene har noe bedre kunnskap og svarer noe mer positivt enn landet for øvrig.

Positivt inntrykk
Undersøkelsen viser at 3 av 4 i Innlandet har et meget eller ganske positivt inntrykk av skogbruket i Norge. Dette ligger litt høyere enn landsgjennomsnittet. Få i Innlandet har et negativt inntrykk av skogbruket i Norge.

Mange tror at det hogges for mye i Norge
Nær 8 av 10 i Innlandet mener skogeierne i Norge alltid eller nesten alltid sørger for at det kommer opp ny skog etter hogst. Når det gjelder inntrykket av forholdet mellom hogst og tilvekst i norske skoger, svarer 57% i Oppland og 45% i Hedmark riktig, nemlig at hogsten i Norge er mindre enn tilveksten. Den årlige tilveksten i norske skoger er i dag vel 25 mill. m³, mens hogsten er langt lavere. I 2008 var hogsten på kun 45% av tilveksten. I 2009 var hogsten enda lavere.

Hensynet til planter og dyr
Omkring 45% av de spurte i Innlandet mener at det å ta vare på planter og dyr som lever i skogen er det viktigste miljøhensynet. Dette er omtrent på landsgjennomsnittet. Samtidig tror 61% i Oppland og 55% i Hedmark at skogbruket i Norge tar meget eller ganske godt hensyn til plante- og dyrelivet.

Ja til aktivt skogbruk
I Innlandet mener omkring 85% at et aktivt skogbruk er bra for miljøet. Nesten like mange er uenig i at det er best for miljøet å la skogen stå urørt. Skogbruket får også et godt skussmål ved at over halvparten av de spurte i Innlandet er uenig i påstanden om at skogbruket i dag er dårligere til å ta miljøhensyn enn for 20 år siden.

Mangler kunnskap om dagens skogbruk
Mange i Innlandet er ikke klar over at det er større skogareal, flere gamle, grove trær og mer lauv i skogen i dag enn for 50 år siden. Likedan er nesten ingen klar over at så godt som hele norsk skogbruk er miljøsertifisert.

Tre og papir – miljøvennlig materialer fra en fornybar ressurs
Hele 9 av 10 i Innlandet betrakter tre som et miljøvennlig materiale. For papir er andelen 6 av 10. Hele 85% tror dessuten at tre er laget av et fornybar råstoff. Nesten like mange tror at papir er laget av et fornybart råstoff.
Men også i Innlandet ser det ut til at begrepet fornybart blandes sammen med begrepet resirkulerbart, ettersom 14% svarer at plast kommer fra en fornybar ressurs.

Begrepet bioenergi forstås ikke
Undersøkelsen avdekker forvirring når det gjelder begrepet bioenergi, i Innlandet som i landet for øvrig. Relativt mange, spesielt blant kvinnene, tror at jordvarme, solenergi, vindkraft og naturgass er bioenergi.
Når det spørres om ”bioenergi fra skogen”, er over 80% i Innlandet enig i at bioenergi fra skogen er et miljøvennlig alternativ til olje og kull. Bioenergi ser ut til å stå spesielt sterkt i Oppland. Nær 3 av 4 i Oppland er enig i at trevirke til byggematerialer og bioenergi reduserer klimautslippene.

Vet at skog binder CO2
Halvparten av befolkningen i Innlandet svarer at den viktigste grunnen til å opprettholde skogbruket på dagens nivå er at ”Skog i vekst tar opp CO2/begrenser drivhuseffekten”. Men selv om hele 8 av 10 i Innlandet er enig i påstanden om at trær tar opp CO2 for å vokse, er det en meget stor andel som ikke vet at den norske skogen binder mer enn halvparten av utslippene av klimagassene i Norge.
 
Kjønnsforskjeller
På mange av spørsmålene er det til dels høy ”Vet ikke”-andel. Landsundersøkelsen viser dessuten klare kjønnsforskjeller. ”Vet ikke”-andelen er høyest blant kvinnene. I tillegg er kvinnene mindre positive og svarer mer feil enn mennene.
 
Rapportene
·         Innlandsrapporten Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring kan lastes ned  her.
·         Landsrapporten Allmennhetens holdninger til og kunnskap om skog og skognæring kan lastes ned her.
 
Del artikkelen