Skogproduksjon
Aldri tidligere har skogproduksjonen i Norge vært større enn i dag. Likevel er potensialet fortsatt ikke fullt utnyttet.
Skognæringen er konkurranseutsatt. I tillegg til effekten av markedskreftene er de skogpolitiske økonomiske virkemidlene og de miljøpolitiske virkemidlene avgjørende for næringens videre muligheter. Særlig framheves lovreguleringer og forskrifter, ulike tilskuddsordninger, skattepolitikken og skogfondordningen.
Mjøsen Skog mener
Hogst
- Innenfor de begrensninger verneskog, skogvern og andre miljøhensyn setter, bør hogstkvantumet i Mjøsen Skogs område økes betydelig. Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland (2008 -2011) har som mål å øke samlet hogstkvantum med 30 %, der tynningskvantumet øker med 15 %. Mjøsen Skog støtter denne ambisjonen.
- Mjøsen Skogs strategi for 2007-2011 har fastsatt 900.000 m³ som mål for tømmeromsetningen gjennom andelslaget.
- Hogst i ekstra bratt terreng er ofte ikke privatøkonomisk regningsvarende. Et samfunnsøkonomisk perspektiv derimot – der tømmerstokken øker sin verdi 12 ganger før den når fram til kunden som produkt – gjør tilskudd til slik hogst lønnsomt. Mjøsen Skog mener derfor at tilskudd til drift i bratt terreng må opprettholdes.
Markberedning
- Økt bruk av markberedning representerer antagelig det største uutnyttede potensialet i dagens arbeid med å forynge skog. Tiltaket er viktig for både gran- og furuforyngelse – og har fått økende betydning når det gjelder å beskytte granplantene mot snutebilleangrep.
- Mjøsen Skog arbeider for å øke markberedningsaktiviteten i sitt område betydelig og har som mål at det i bedriftens område skal markberedes 20.000 da i året.
Planting
- Foredling av plantematerialet som brukes i norske skoger har over flere tiår gitt gode og målbare resultater. Dette arbeidet må fortsette, og myndighetene må stille ressurser til disposisjon. Resistens mot sjukdom, bl.a. rotråte, samt plantermateriale tilpasset forventet klimaendring bør stå sentralt i skogforskningen. Mjøsen Skog støtter Skogfrøverkets ambisjon om 20 % produktivitetsøkning ved foredling av frø.
- Mjøsen Skog arbeider for å øke planteaktiviteten i sitt område og har som mål at det i hele bedriftens område skal settes ut 4 mill. planter i året.
Ungskogpleie
- Oppfølging av det enkelte bestand fra etablering til hogst er avgjørende for å utnytte skogens produksjonsevne og klimapotensial. Statlige støtte- og skatteordninger som stimulerer til slik oppfølging er god langsiktig samfunnsøkonomi. I dag hemmes aktiviteten av for små rammer.
- Ungskogpleie er trolig forsømt på nesten alle skogeiendommene innenfor Mjøsen Skogs område.
- Mjøsen Skog arbeider for å øke ungskogpleieaktiviteten i sitt område og har som mål at det i hele bedriftens område skal ungskogpleies 36.000 dekar i året.
Skogbruksplaner
- Skogbruksplaner er et viktig verktøy for ansvarlig og langsiktig forvaltning av skogressursene.
- Oppdaterte skogbruksplaner gir grunnlag og motivasjon for skogeier til optimal verdiskaping ut fra ressursgrunnlaget og med ivaretakelse av nødvendige miljøhensyn i forvaltningen.
- Digitale planer øker muligheten for rasjonell drift.
Skogfond
- Mjøsen Skog mener at skogfondsordningen er en helt avgjørende forutsetning for å kunne oppnå de mål som skognæringen og myndighetene arbeider sammen for å nå.
Bioenergi
- Biomasse til oppvarming, biokraftproduksjon og 2. generasjons biodrivstoff-produksjon er en del av klimaløsningen. På sikt bør fossilt brensel – kull, olje og gass – fases ut og erstattes av fornybare energikilder. Én av disse er biomasse.
- Implementering av «Fornybardirektivet» i norsk lov kommer. Utarbeidelsen av nasjonal energiplan som følge av dette, må inneholde en egen handlingsplan for bioenergi, med sikte på å nå Regjeringens ambisjon om 14 TWh ny bioenergi i 2020.
- Industriell lønnsom produksjon av biomasse for varme, kraft og drivstoff må gis robuste og forutsigbare rammebetingelser fra myndighetene. Dagens flisstøtte er nødvendig, men avhengig av det enkelte års statsbudsjett og dermed for lite forutsigbar.
- Mjøsen Skog ønsker å avløse flisstøtten med en lovfestet feed-in-ordning som sikrer støtte for fornybar varme på nivå med de grønne sertifikatene som er bebudet for fornybar elektrisitet.


