Tips en venn
Skriv ut- Skog som klimapolitisk redskap
- Tilfeldige arter
- Politisk avveining mellom bruk og vern
- Trepris til villreinpaviljongen
- Søk energiflistilskudd nå
- Levende Skog-kurs i oktober
- Makeskifte på ville veier
- Skjerper rutinen for hogst nær nøkkelbiotoper
- Gårdsvarmekurs på Energigården
- Hvilke energivalg står vi overfor?
Skogens positive klimabidrag
Skogen i Norge binder i dag over halvparten av hele det norske utslippet av klimagasser. Det er få land der skogens betydning for klimaregnskapet er høyere enn i Norge. Og vi kan bidra med mer.
Skogen – viktig for å møte klimautfordringene
Skogen er en viktig del av løsningen når verdenssamfunnet skal møte klimautfordringene. Framtidssamfunnet må nå fram til karbonbalanse og bruke ressurser som utgjør en del av det naturlige kretsløpet.
Skog- og trenæringen kan levere råvarer som fornyes og produkter som kan gjenvinnes og til slutt anvendes til bioenergi:
- Skogen i Norge binder 25-30 mill. tonn CO2 pr år. Økt skogproduksjon øker bindingen.
- Aktivt skogbruk øker den positive klimaeffekten fra skogen.
- Økt trebruk reduserer bruk av materialer som er laget av mer energikrevende og klimabelastende produksjoner. Trebyggerier vil dessuten forlenge lagringen av CO2.
- Bioenergi kan erstatte bruk av fossilt brensel både til varme og transport. I Norge står transportsektoren for 20 % av klimautslippene.
Klimakur 2020
Klima- og forurensningsdirektoratets rapport Klimakur 2020 fra februar 2010 inkluderer bl.a. en meny med ulike skogbrukstiltak som kan bidra til å oppfylle Norges klimamål. Her pekes det bl.a. på at økt skogproduksjon kan oppnås gjennom økt plantetetthet, tilplanting av nye arealer, gjødsling og ved bruk av foredlet plantemateriale. Økt avvirkning på 5 mill m³ kan gå til bioenergi og til varige treprodukter.
Økt skogproduksjon og økt avvirkning
Økt skogproduksjon og økt avvirkning vil være positivt i klimasammenheng. Klimakur 2020 skriver:
”På kort sikt vil høyt avvirkningsnivå gi lavere nettoopptak i skogen, mens lavt avvirkningsnivå tilsvarende vil gi høyere nettoopptak. På den annen side vil nivået på avvirkning også påvirke hvor mye biomasseressurser vi har tilgjengelig til produksjon av bioenergi og byggeråstoff som kan substituere fossile energibærere og mer klimabelastende byggematerialer i andre sektorer. Ved substitusjon kan de negative klimaeffektene ved økt hogst oppveies. På lang sikt vil økt avvirkning i kombinasjon med aktive skogtiltak gi økt opptak av CO2 i skogen.”
Aktiv og målrettet politikk nødvendig
Det kreves en aktiv og målrettet innsats dersom man skal lykkes i å utnytte skogens produksjonsevne. Og det kreves en aktiv politikk for å fremme utskifting av ikke-fornybare, fossilbaserte materialer og fossil energi. Bruk av tre til byggeformål vil være det aller viktigste tiltaket fordi:
- Tre som materiale lagrer CO2 som er bundet gjennom fotosyntesen.
- Tre setter mindre fotavtrykk i klimaregnskapet enn konkurrerende materialer.
Innlandets viktige bidrag
Norge generelt og Innlandet i særdeleshet sitter med en stor mulighet til å sikre høy karbonbinding og øke anvendelsen av tre både til materialer og energi. Skogen i Innlandet representerer et nasjonalt tyngdepunkt for skog- og trenæringen i Norge, noe følgende nøkkeltall fra Innlandets skog- og trestrategi (2008-2011) viser:
- Omkring 40 % av den årlige hogsten i Norge skjer i Innlandet.
- 30% av landets produktive skogareal ligger i Innlandet.
- 33% av verdiskapingen innen skog- og tresektoren skjer i Innlandet.
- Skogvolumet i Innlandet: 200 mill m³
- Årlig tilvekst i Innlandet: 7 mill m³
- Hogst normalår i Innlandet: 3 mill m³
Råstoff fra skogen i Innlandet gir grunnlag for verdiskaping, sysselsetting og mer enn 600 bedrifter i Innlandet.