Skogbruket positive klimabidrag gir grunn til optimisme

Mengshoel omtalte behandlingen av avgiftsfritaket for biodiesel i Statsbudsjettet som ei lærebok i slett politisk håndverk. -Aldri før har jeg sett et Storting som til de grader er blitt ydmyket og fratatt innflytelse. Dette var direkte pinlig for politikere som faktisk vet at næringslivet trenger forutsigbarhet og trygghet for investeringer i ny miljøvennlig teknologi basert på fornybare ressurser. Avgiftspolitikken er det viktigste virkemiddelet staten har for å fremme markedet for miljøriktig drivstoff, sa Mengshoel.

Han viste til at Mjøsen Skog har valgt å satse på å utvikle bioenergi som en ny verdikjede for skogbruket. Etableringen av flisterminalen på Rudshøgda har vært en viktig milepæl i denne strategien. -Store deler av flisproduksjonen vår går nå til Sverige. I Norge er det rett og slett ikke et marked som kan ta unna store volumer. Men for å kunne tilby fliskunder en konkurransedyktig pris, er vi avhengige av lave transportkostnader. Jernbanen er derfor viktig for oss. Allerede i dag sender vi 450 jernbanelaster i året med massevirke eller flis. For å optimalisere transporten vår, trenger vi et sidespor til flisterminalen på Rudshøgda, sa Mengshoel.

-Dersom Regjeringen virkelig ønsker det, kan vi produsere råstoff både til varme og strømproduksjon. Det er helt utrolig at myndighetene ikke begjærlig griper dette Kinderegget som sørger for rimelig fornybar energi, sparer miljøet, øker verdiskapingen, reduserer investeringene i kraftnett og samtidig styrker forsyningssikkerheten, sa Mengshoel.

-Kanskje burde vi i skogbruket lansere et eget Månelandingsprosjekt – et prosjekt med betydelig lavere risiko og kostnader enn originalen. Vi vet at transportsektoren står for omtrent 20 % av det totale utslippet av CO₂ i landet, og da må vi finne en løsning for å få dette utslippet ned. Kanskje bør utviklingen av andregenerasjonsbiodrivstoff også bli et Månelandingsprosjekt ? Prosjektet må da selvsagt - på samme måte som Statsministerens prosjekt, unntas fra Finansdepartementets ”provenyeffekt-regneark”, hvor alle investeringer automatisk konkurrerer med midler til sykehjemsplasser, barnehager og andre gode formål. Kanskje kunne dette bli den varslede Landbruksmeldingas Månelandingsprosjekt, sa Even Mengshoel.

Styrelederen i Mjøsen Skog er fornøyd med at skogen har fått en viktig plass i rapporten Klimakur 2010 som Klima- og forurensningsdirektoratet la fram nylig. Rapporten består av en meny med ulike tiltak og virkemidler som kan bidra til å oppfylle Norges klimamål. –Rapporten synliggjør tydelig at et aktivt skogbruk er en billig og kostnadseffektiv måte å bidra til å løse noen av klimautfordringene. Skogen har fått en så sentral plass at det gir håp om at Statsministeren i sin neste nyttårstale – i tillegg til å snakke om bevaring av regnskog, også vil vektlegge betydningen av et aktivt norsk skogbruk i klimakampen, sa Mengshoel.

-Fordi skogen representerer et så viktig råstoff i framtidssamfunnet, vil høg skogproduksjon bli et viktig samfunnsmessig mål. Vi har en verdikjede som er basert på fornybare ressurser, og er ei av få næringer hvor økt aktivitet både gir positive bidrag til verdiskapingen i samfunnet og til å løse klimautfordringen, sa Mengshoel.

-En helt fersk undersøkelse om holdninger til skog og skogbruk, viser at i Innlandet mener omkring 85 % at et aktivt skogbruk er bra for miljøet. Nesten like mange er – heldigvis, uenig i at det er best for miljøet å la skogen stå urørt. Skogbruket får også et godt skussmål ved at over halvparten av de spurte er uenig i påstanden om at skogbruket i dag er dårligere til å ta miljøhensyn enn for 20 år siden. Dette er sterke tall som gir oss gode grunner til å fortsette å være optimister, sa styreleder Even Mengshoel til årsmøtet i Mjøsen Skog BA.