Tips en venn
Skriv ut- Miljøkravene presentert i nytt felthefte
- Vellykket miljøkurs på Dovre
- Skogeierforbundet på Stortinget i dag
- Levende Skog – kurs i Nord-Gudbrandsdalen
- Positive skogsignaler
- Klimameldingen: Skogen får viktig rolle
- Regional planprosess – Demokrati eller overkjøring?
- Tilfeldige arter
- Politisk avveining mellom bruk og vern
- Trepris til villreinpaviljongen
Skog som klimapolitisk redskap
-Utfordringen er å redusere fossilt utslipp med 50-85 % innen 2020. Jeg er overrasket over at ikke Holtsmark og Randers er opptatt av dette. Isteden prøver de å føre bevis for at løsningen er at vi hogger minst mulig skog de neste 40 årene, sa direktør Nils Bøhn i Norges Skogeierforbund under WWFs klimaseminar i Oslo i går.
Bilde: Panelet under WWF-seminaret besto av f.v. Bjart Holstmark (SSB), Odd Kristian Selboe (Direktoratet for Naturforvaltning), Terje Berntsen (CICERO/Universitetet i Oslo), Nils Bøhn (Norges Skogeierforbund), Rune Aanderaa (SABIMA), Rasmus Astrup (Skog og Landskap), Jørgen Randers (BI) og Audun Rosland (Klima- og forurensningsdirektoratet).
CO2-kilden betyr noe
Forsker Rasmus Astrup ved Skog og Landskap og professor Terje Berntsen ved Universitetet i Oslo innledet seminaret med å gi en faglig oppdatering på hva forskningen sier om karbonregnskapet, albedo-effekten* og ulik klimaeffekt av å frigjøre CO2 ved hogst og fossile utslipp.
Forsker Rasmus Astrup ved Skog og Landskap og professor Terje Berntsen ved Universitetet i Oslo innledet seminaret med å gi en faglig oppdatering på hva forskningen sier om karbonregnskapet, albedo-effekten* og ulik klimaeffekt av å frigjøre CO2 ved hogst og fossile utslipp.
* Sier noe om hvor mye av den innkomne strålingen som blir reflektert
Tidligere laget man karbonregnskap som likestiller fossilt CO2 og bioegent* CO2.
Ny forskning viser at selv utnytting av trevirke til biodrivstoff (som er en lite effektiv utnyttelse av energien i trevirke) gir en klimagevinst på kort sikt. På lang sikt har det aldri vært noen tvil om dette.
Ny forskning viser at selv utnytting av trevirke til biodrivstoff (som er en lite effektiv utnyttelse av energien i trevirke) gir en klimagevinst på kort sikt. På lang sikt har det aldri vært noen tvil om dette.
* Biogent CO2–utslipp betyr at CO2–utslippet er del av et naturlig kretsløp.
–Det er ikke forskjell på CO2 fra olje og fra ved, men vi snakker om ulik levetid og ulik klimapåvirkning, sa Terje Berntsen.
Er trevirke klimanøytral energikilde?
-Nei, mener forsker Bjart Holtsmark ved Statistisk Sentralbyrå (SSB). Holtsmark ser ut til å ha beholdt sitt miljøengasjement siden han var leder i Natur og Ungdom i 1977. Han har de siste par årene engasjert seg i hvorvidt trevirke bør vurderes som en klimanøytral energikilde.
-Nei, mener forsker Bjart Holtsmark ved Statistisk Sentralbyrå (SSB). Holtsmark ser ut til å ha beholdt sitt miljøengasjement siden han var leder i Natur og Ungdom i 1977. Han har de siste par årene engasjert seg i hvorvidt trevirke bør vurderes som en klimanøytral energikilde.
Under gårsdagens seminar kritiserte han at selv nyere forskning ser bort fra CO2-utslipp ved bruk av bioenergi. –Etter hogst frigis CO2 fra trærne som brennes. Trevirke er derfor ikke klimanøytralt – heller ikke når vi tar hensyn til albedoeffekten, sa Holtsmark, som mente vi måtte ha et perspektiv fram til 2050.
-Det gir dessverre ingen klimagevinst å erstatte oljefyring med bruk av trevirke (pellets), for 1 kWh trevirke vil ikke erstatte 1 kWh olje. Den vil komme i tillegg. Prisingen i oljemarkedet vil gjøre at vi ikke får redusert oljeproduksjon, sa Holtsmark.
Argumenterte mot økt hogst
Også professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI, var opptatt av 40-årsperspektivet og mente løsningen var å la skog stå. Han fortalte at han jobbet med beregningene og å få fram sitt budskap pedagogisk slik at han kunne nå fram med råd til sentrale politikerne som lager og behandler klimameldingen.
Også professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI, var opptatt av 40-årsperspektivet og mente løsningen var å la skog stå. Han fortalte at han jobbet med beregningene og å få fram sitt budskap pedagogisk slik at han kunne nå fram med råd til sentrale politikerne som lager og behandler klimameldingen.
Randers mente vi slipper ut mer CO2 ved å brenne ved enn å brenne olje. -Fyrer vi med gass, slippes det ut minst. Vi må ta ansvar for å redusere CO2–utslippet de første 40 årene. Det er derfor bedre å hogge 10 mill m³/år og fyre med olje isteden for å øke hogsten til 15 mill m³/år, sa Randers.
Sakens kjerne er problemet med fossilt brensel
Direktør Nils Bøhn i Norges Skogeierforbund var provosert over at Holtsmark og Randers sidestilte frigjøring av CO2 etter hogst med CO2-utslipp fra fossilt brensel i lyset av de globale klimautfordringene. –Sakens kjerne er problemene med fossilt brensel. CO2-utslippene til atmosfæren fra fossilt brensel må reduseres med 50-85 % innen 2020, sa Bøhn.
Direktør Nils Bøhn i Norges Skogeierforbund var provosert over at Holtsmark og Randers sidestilte frigjøring av CO2 etter hogst med CO2-utslipp fra fossilt brensel i lyset av de globale klimautfordringene. –Sakens kjerne er problemene med fossilt brensel. CO2-utslippene til atmosfæren fra fossilt brensel må reduseres med 50-85 % innen 2020, sa Bøhn.
Han minnet om at utslippene av CO2 etter hogst dreier seg om grønt karbon. –Her snakker vi om karbon i et naturlig kretsløp med langsiktig stabilisering. Ved å hente opp fossilt brensel tilfører vi derimot atmosfæren stadig mer CO2. Det er direkte uansvarlig. Aktivt skogbruk er en del av klimaløsningen, sa Bøhn.
Skog og bioenergi reduserer klimautslippene
-Det er internasjonal enighet om å holde global oppvarming på 2 grader, sa avdelingsdirektør Audun Rosland ved Klima- og forurensningsdirektoratet. Han slo fast at skog og bioenergi er viktig for å redusere klimautslippene. –Vi må redusere avskoging og skogforringelse. Vi trenger økt opptak av CO2 gjennom skogskjøtsel og ny planting, samt å bruke produkter fra skogen som erstatning for fossil energi, sa Rosland.
-Det er internasjonal enighet om å holde global oppvarming på 2 grader, sa avdelingsdirektør Audun Rosland ved Klima- og forurensningsdirektoratet. Han slo fast at skog og bioenergi er viktig for å redusere klimautslippene. –Vi må redusere avskoging og skogforringelse. Vi trenger økt opptak av CO2 gjennom skogskjøtsel og ny planting, samt å bruke produkter fra skogen som erstatning for fossil energi, sa Rosland.
FNs klimapanels spasialrapport om fornybar energi slår fast at bioenergi har et stort potensial for å redusere klimagassutslipp hvis ressursen forvaltes bærekraftig. -Opp mot 1/3 av verdens energibruk i 2050 kan dekkes av bioenergi. Klimapanelet legger til grunn at ett tonn bio-CO2 er likeverdig med ett tonn fossil CO2, sa Rosland.
I Norge tar skogen opp 50 % av utslipp fra andre sektorer. Nettoopptaket av CO2 i norske skoger er doblet siden 1990. –Klimakur 2020 ga en meny med tiltak. Det går fram at økt planting har størst effekt, sa Rosland.
Han viste til at hogst av skog gir midlertidig utslipp som det tar tid å hente inn. –Det diskuteres nå om det kortsiktige utslippet av CO2 gis for stor negativ effekt i regnestykkene. Det er også viktig å ta med seg at skogen i hovedsak hogges for å skaffe tømmer til industrien – ikke til bioenergiformål. Regjeringens bioenergistrategi sier dessuten at vi skal ha 14 TWh fra bioenergi i 2020 – hovedsakelig fra skog, sa Rosland.