Skjerper rutinen for hogst nær nøkkelbiotoper

Sulustaddalen Geir Korsvold red

I Mjøsen Skogs geografi er snaut 2 % av det produktive skogarealet avsatt som nøkkelbiotoper, fordelt på ca. 5000 ulike lokaliteter. Nå skjerper Mjøsen Skog rutinen for hogst nær nøkkelbiotoper/verneområder og innfører sikringssone på 10 meter.

Klar policy
-Vår policy er klar: Hver eneste nøkkelbiotop skal ivaretas. Dette er et miljøansvar vi tar meget alvorlig. Dessverre har vi avdekket at det har skjedd enkelte feil i løpet av årene som har gått etter at registreringene av miljøverdier i skog startet opp. For å forebygge feil innfører vi nå en ny rutine, sier adm. dir. Erik A. Dahl i Mjøsen Skog.

Viktig miljøløft
Mjøsen Skog har siden år 2000 brukt mange millioner kroner på å identifisere og kartfeste nøkkelbiotoper i sitt område. Registreringene fullføres i år. Andelslaget har også brukt store ressurser på sikre at nøkkebiotopene blir tatt vare på ved hogst og andre arbeider i skogen. Prosedyrer og rutiner er utviklet, og det er investert betydelig i kunnskap og holdninger blant både skogeiere, ansatte og samarbeidende entreprenører.
Fast og konsekvent reaksjonsmønster
I forbindelse med at Mjøsen Skog utarbeider nye skogbruksplaner blant annet i Stange og Ringsaker, inngår det en kvalitetssjekk av tidligere registrerte nøkkelbiotoper. Kvalitetssjekken avdekket enkelte feil på noen nøkkelbiotoper. Les mer her.
-Vi er nå i ferd med å sjekke alle registrerte nøkkelbiotoper for å få avklart om det er hogd i noen av dem. Samtidig skjerper vi rutinen for å unngå at slik hogst skjer i framtiden, sier Dahl.
-Dersom det avdekkes at det er utført hogst eller andre inngrep der biotopen skal være urørt, har Mjøsen Skog et fast og konsekvent reaksjonsmønster der avviket blir fulgt opp. I praksis betyr det blant annet at biologisk rådgiver vil befare aktuelle områder med det formål å finne erstatningsarealer/restaureringsbiotoper. Disse skal ha samme miljøverdi som de som har gått tapt, sier Erik A. Dahl.
Ønsket som fokusområde
Mjøsen Skog er opptatt av kontinuerlig forbedring. Da Det Norske Veritas var på sin faste revisjon av bedriften i månedsskifte mai-juni i år, hadde andelslaget derfor meldt inn håndtering av nøkkelbiotoper som ett av tre fokusområder ved revisjonen.
-I forbindelse med revisjonen fikk vi avvik på grunn av at vi ikke kunne dokumentere at våre rutiner knyttet til hogst mot nøkkelbiotoper er gode nok. Det har vi tatt konsekvensen av og har innført skjerpet rutine for hogst nær nøkkelbiotop/verneområde, sier Dahl.
Innfører sikringssone
Mjøsen Skog har innført en sikringssone på 10 meter fra yttergrensen til nøkkelbiotopen/verneområdet. Ved spesifikke tilfeller kan biologisk rådgiver eller de han bemyndiger merke den eksakte nøkkelbiotopgrense. Grensemerkene skal da gjensettes ved hogst.
Etablering av sikringssone må anses som et hjelpetiltak for å kunne ivareta nøkkelbiotoparealet. Sikringssonen er derfor ikke inkludert i nøkkelbiotopen. Det vil derfor være fornuftig å definere denne sikringssonen som livsløpstrær for driftsområdet. Et driftsområde kan være inntil 100 dekar for en «normal» gardsskog.
Skogbrukslederen i nøkkelrolle
I Mjøsen Skogs kvalitets- og miljøkrav, som vedlegges alle kontrakter mellom andelslaget og skogeier, er det beskrevet at hogst mot nøkkelbiotop, inkludert buffersone, skal planlegges av skogbruksleder før drift.
-Dette gjelder også der skogeier administrerer/gjennomfører skogsdriften selv. Skogeier er pliktig til å orientere skogbruksleder om hogst inntil nøkkelbiotop/verneområde, sier adm.dir. Erik A. Dahl.
Del artikkelen