Romedøl med ungskog i blikket

Deretter bar det mot hjemlige trakter. Fra 1985 har Frank Monsen vært skogbruksleder i Mjøsen Skog, med Stange og etter hvert Løten og Vang som ansvarsområde.

Valget ble skogbruk
Hvorfor ble det så skogbruk? -Jeg har vært interessert i skog og dyreliv helt siden barneskolen. Kanskje fordi jeg den gang startet med alle bøkene til Mikkel Fønhus. Samtidig gir skogbruket en mulighet for et veldig variert arbeid; både teoretisk og praktisk, inne og ute i felt, sier Frank Monsen.

Nå har han holdt på i så mange år i samme område at han har rukket å forholde seg til både 2 og 3 generasjon eiere på en del av eiendommene. –Da forstår du at tiden går, sier han med et smil.

Rivende teknisk utvikling i skogbruket
Det har skjedd store endringer i skogbruket i løpet av de siste 25 årene – også på Hedmarken. Maskinene har overtatt det meste av skogsdriften. Monsen har kunnet følge utviklingen på nært hold. –Det tok av mot slutten av 80-tallet. I dag er det få personer igjen i skogen og svært få yrkesaktive skogeiere som utfører hogsten selv. Nå spisser jeg ørene i skogen om jeg hører motorsaga. Slik var det ikke for 25 år siden, sier Monsen.

Miljø på dagsorden
Et annet forhold som har endret seg i løpet 25-årsperioden er den økte bevisstheten rundt å ta miljøhensyn. –Jeg har alltid ønsket å bidra til at forvaltningen av skogen utføres på en ansvarlig og langsiktig måte. Men det er klart at det har skjedd en betydelig omstilling av virksomheten vår på dette området siden tidlig på 90-tallet, sier Monsen.

Både skogeiere, ansatte og entreprenører fikk økt kompetanse på miljøområdet gjennom kursserier som ”Rikere Skog” og ”Biologisk Mangfold i Skog”, som kom på 90-tallet. Mjøsen Skog la mye arbeid i kompetanseoppbyggingen på miljøområdet og fikk stor oppslutning om kursseriene. Det var faktisk Skogeiere i Mjøsen Skog som etterspurte mer miljøkunnskap etter å ha gjennomført ”Rikere Skog”-kurset og som var utløsende årsak til at oppfølgeren ”Biologisk Mangfold i Skog” ble utviklet av Norges Skogeierforbund midt på 90-tallet.

Deretter kom enigheten om Levende Skog-Standarden i 1998. Både skogeierne, skogindustrien, arbeidstakerne, miljøorganisasjonene og friluftsorganisasjonene kom til enighet om hvordan norsk skogbruk skulle forvaltes, for å være bærekraftig. Mjøsen Skog tok utfordringen og ble både kvalitets-. Og miljøsertifisert i år 2000.

–Det ga oss en ny hverdag. Kanskje kan man si at det var enklere å utføre jobben som skogbruksleder før vi ble sertifisert. Utfordringene i jobben har blitt større. Det er et stort press på oss for å gjøre alt riktig. Vi må være sikre på at vi utfører oppdragene i tråd med miljøhensynene i Levende Skog. Leveranseplaner skal følges. Kvaliteten må sikres i alle ledd. Men samtidig gir jo dette et større innhold i jobben, sier Frank Monsen.

Aktivt skogbruk gir resultater
Ikke alle yrker gir mulighet til å se konkrete resultater av arbeidet i den grad skogbrukslederen gjør. –Det er det som gjør det så artig å jobbe i skogbruket. Jeg ser at det skjer noe i skogen. Foretar vi et hogstinngrep, så reagerer skogbunnen umiddelbart. Utfører vi tiltakene riktig, kommer det opp ny skog kort tid etter, som pleies som ungskog, deretter tynnes og som til sist er klar for foryngelseshogst igjen. Det er jo egentlig helt enestående, det å forvalte natur på denne måten, sier Monsen, som trives meget godt i Mjøsen Skog.

Brenner for ungskogen
Han lar ikke anledningen gå fra seg til å slå et slag for ungskogpleien. –Det er en utrolig god investering for skogeier. Blir ryddesaga brukt i ungskogen, får du igjen i alle ledd etterpå. Gjør du ungskogpleie til riktig tid, kan du regne med en avkastning på investering på opptil 6 -7 %, sier en engasjert skogbruksleder.

Ved ungskogpleie settes det igjen et riktig antall trær pr da jevnt fordelt i bestandet. –Vi fjerner konkurrerende vegetasjon før de gjør skade på framtidstrærne. Målet er at trærne som står igjen skal få best mulig kvalitet og størst mulig volum. Ved å utnytte produksjonsevnen øker vi dessuten skogens evne til å binde CO_2. Det er viktig for klimaet. Og ingen skogeiere behøver å være usikre på om de har felt som må ryddes. Alle har det, sier Monsen.

Mye ugjort på Hedmarken
I 2009 omsatte Mjøsen Skog hele 166.000 m³ tømmer for skogeierne på Hedmarken (utenom omsetningen fra allmenningene). Det er derfor ikke så rart at det før sommeren sto til sammen over 27 mill. kroner på skogfondskontoene til de drøyt 2000 skogeierne i kommunene Ringsaker, Hamar, Løten og Stange. –Dette er midler som bør investeres i ny skog, sier skogbruksleder Frank Monsen, som oppfordrer interesserte skogeiere i å ta kontakt med Mjøsen Skog.

Ny i styret i bedriften
Denne våren ble Frank Monsen valgt inn som ny representant for de ansatte i Mjøsen Skog. Der sitter han sammen med ytterligere én representant for de ansatte samt fem skogeiere. –I styret håper jeg å kunne ivareta de ansattes syn på en grei måte. Samtidig tror jeg det vil være lærerikt for egen del. Vervet vil gi meg med innsikt i saker på en annen måte enn gjennom en skogbruksleders hverdag, sier han.

Hedret for innsatsen
Frank Monsen ble hedret for 25 års innsats i Mjøsen Skog med både tale og gave i forbindelse med organisasjonens årsmøte tidligere i år.

–Frank er en faglig sterk medarbeider med lang fartstid i et område med intensivt drevet skogbruk, sier adm.dir. Erik A. Dahl i Mjøsen Skog om den engasjerte skogbrukslederen. –Frank har jobbet 25 år i Mjøsen Skog og derved satset mye av sine krefter på Mjøsen. Det betyr samtidig at Mjøsen har satset på Frank. Han har solid faglig innsikt, sier Dahl og framhever Franks omfattende erfaring med tynning og kunnskaper om spesialsortimenter som nyttig spisskompetanse for Mjøsen Skogs eiere.