Mr. Skogkultur i farta

Solid praktisk ballast
Han valgte grunnkurs i skogbruk ved Valle videregående skole. Den unge poden ville imidlertid begynne å jobbe så snart som mulig, så først i 1997 tok han fagbrevet som skogsarbeider.

–Som 17-åring var jeg ikke motivert til mer skolegang. Det har nok hendt jeg har angret på det i ettertid. Heldigvis har jeg hatt muligheten til å skaffe meg tilleggskompetanse etter hvert som jeg ble eldre, sier Øveraasen.

I 1999 begynte han som assistent for skogbrukslederen i Gjøvik. Etter hvert har han fått større ansvar og er i dag prosjektleder for skogkultur i hele Gjøvik-Toten-området.

Store endringer i skogsdriften
-Jeg begynte som skogsarbeider i Vardal Skogeierlag høsten 1983. På den tiden jobbet det mange skogsarbeidere i Mjøsen Skog. Bare i Vardal var vi 10-12 skogsarbeidere på den tiden, forteller han. Året etter ble Øveraasen fast ansatt som skogsarbeider i Mjøsen Skog.

Han har vært med på en enorm utvikling i skogbruket. Tidlig på 80-tallet fantes det nesten ikke hogstmaskiner i skogen. -I Vardal kom den første maskinen på slutten av 70-tallet. Etter hvert ble det flere og flere maskiner i skogen og færre og færre skogsarbeidere. På slutten av 90-tallet var vi bare igjen 4 skogsarbeidere i Gjøvik-Toten-området, sier Øveraasen.

Stødig og solid bedrift
Bjørn Eilert Øveraasen liker seg veldig godt i Mjøsen Skog. –Vi har et kjempegodt arbeidsmiljø her, og jeg har opplevd Mjøsen Skog som en stødig, solid bedrift som tar veloverveide beslutninger. Mens jeg var skogsarbeider kunne det nok forekomme at vi følte en viss utrygghet for arbeidsplassene mens mekaniseringen i skogen økte for fullt. Men Mjøsen Skog har løst omstillingen til høymekaniserte drifter på en god måte for de ansatte, sier han.

Skogsarbeiderne jobbet på akkord fram til for ti år siden. Konkurransen fra de mekaniserte driftene var økende. Etter hvert ble det klart at det var behov for å leie inn utenlandsk arbeidskraft for å få utført skogkulturarbeidet i skogen, ettersom Mjøsen Skogs egen skogsarbeiderstand var kraftig redusert. Da fikk de faste skogsarbeiderne ansvaret for å lede de utenlandske skogkulturgjengene.

-Våren 2000 ledet jeg den første gjengen med utenlandsk arbeidskraft for å få utført skogkulturarbeid i vårt område. De var russere. Seinere har det blitt andre nasjonaliteter, sier Bjørn Eilert Øveraasen.

9 år i styret i bedriften
I 1995 ble Bjørn Eilert Øveraasen valgt inn av de ansatte som styremedlem i Mjøsen Skog. Vervet hadde han fram til 2004. Han omtaler det som en spennende og interessant utfordring, som ga en mye bredere innsikt i virksomheten til bedriften.

-Jeg satt i styret i en periode hvor det blant annet skjedde organisatoriske endringer i skogeiersamvirket. I perioden 1996-1998 gjennomførte vi en omfattende og krevende prosess sammen med fire andre skogeierforeninger på Østlandet med sikte på å slå oss sammen til én stor skogeierforening. Den såkalte ”Østsone-prosessen” havarerte i 1998. Det var imidlertid en lærerik erfaring å ta med seg, både for bedriften og for den enkelte, sier Øveraasen.

Instruktør i Aktivt Skogbruk-kurs
I 2003 ble Bjørn Eilert Øveraasen innlemmet i den eksklusive gruppen med fagpersoner i norsk skogbruk som har kvalifikasjoner til å være instruktør i ett eller flere kurs innenfor serien Aktivt Skogbruk. Det er Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) på Biri som har utviklet kursserien. Til å gjennomføre kursene har SKI utdannet et knippe spesielt dyktige praktikere i skogbruket. Bjørn Eilert Øveraasen er én av dem.

-Jeg synes det er spennende og interessant å være Aktivt Skogbruk-instruktør. Det er meningsfullt å gjøre andre kjent med stoffet, sier Øveraasen

Ivrer for ungskogpleie
-Jeg er blant annet Aktivt Skogbruk-instruktør i ungskogpleie. Det er et utrolig stort behov for ungskogpleie i norsk skogbruk – også her i Gjøvik-Toten-området, sier en engasjert Øveraasen og fortsetter: Alle skogeiere har ungskog som trenger pleie. Ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke rekker å gjøre jobben selv. Mjøsen Skog kan sørge for at jobben blir gjort.

En spennende hverdag
Hva har så fått den engasjerte skogbrukeren fra Vardal til å bli i Mjøsen Skog i snart 27 år?

-Jeg stortrives i jobben min, kort og godt. I dag har jeg en jobb der jeg treffer skogeiere på deres hjemmebane. Oppgaven min er å finne de beste løsningene for skogeieren og skogeiendommen. Det betyr at jeg må anbefale de rette tiltakene til rett tid, sier Øveraasen.

Hverdagen hans inkluderer en del innearbeid, men det er ute i skogen han trives best. –Jeg har den nødvendige fagkunnskapen som skal til og har etter hvert fått god lokalkunnskap om hele Gjøvik-Toten-området. Det er et godt utgangspunkt for å få utført jobben bra. En perfekt arbeidsdag inkluderer imidlertid skogbefaring. Det er ingen tvil om at det er der jeg trives best, enten jeg er ute sammen med skogeiere eller utfører befaringen på egenhånd, sier Øveraasen.

Hedret for innsatsen
Bjørn Eilert Øveraasen ble hedret for innsatsen med både tale og gave i forbindelse med Mjøsen Skogs årsmøte tidligere i år.

Adm.dir. Erik A. Dahl uttaler at 27 år er langt tid i et yrkesliv. -Det betyr at Bjørn Eilert har satset mye av sine krefter på Mjøsen Skog – og det betyr samtidig at Mjøsen Skog har satset på Bjørn Eilert, sier Dahl.

-Vi kjenner Bjørn Eilert som en sterk fagperson på skogkultur. Han er instruktør i Aktivt Skogbruk-kurs og ivrer for sine fagområder. Han er stadig interessert i å lære nye ting og var i 2007 med på å utvikle en ny tynningsmal for skogbruket. Bjørn Eilert representerer mye innsikt i og erfaring med skogbruk, sier Dahl.