Tips en venn
Skriv ut- Venter stor deltakelse på Toten
- God oppslutning om skogkveld på Sjoa
- Stor interesse for «Dagmar»-møte på Toten
- Informasjonskveld for nye skogeiere i Nord-dalen
- Inviterer til vindfall-møte på Toten
- Over 100.000 m³ vindfall etter «Dagmar»
- "Dagmar" herjet i distriktet
- Utviklingsplaner på eiendommen
- Må trekkes skogfond ved salg av skogsflis
- Tynningsentreprenørjobb ledig i Gudbrandsdalen
Markberedning beskytter mot snutebillene
Gransnutebillen går på rothalsen på unge planter og gnager slik at planta dør. -I løpet av sommeren har vi opplevd at flere plantefelt rundt Mjøsa har blitt totalskadd pga snutebilleangrep. Løsningen er markberedning, sier skogkulturpådriver Anne Guri Kløvstad i Mjøsen Skog.
På bildet viser Anne Guri Kløvstad ei granplante som har dødd etter snutebilleangrep.
Går på rothalsen
Gransnutebillen spiser rundt rothalsen, slik at planta dør. Når rothalsdiameteren til granplantene er over 1 cm, vil den ikke bli angrepet av gransnutebillen.
Økende snutebilleproblem
Gransnutebillen er et stort og økende problem på plantefelter av gran. Utviklingen bekymrer Mjøsen Skog.
DDT-behandling beskyttet i sin tid granplantene mot angrep fra gransnutrebillen, men det middelet har lenge vært forbudt. I dag er to preparater tillatt brukt på planteskolene; Carate Zeron og Merit Forest. Plantene dusjes på planteskolen i bunter på 25 planter.
-Det er ikke alltid slik at alle plantene får på seg den beskyttelsen som sprøytemidlene gir. Kommer det mye regnvær på plantefeltet, så vil dessuten sprøytemiddelet kunne bli vasket av over tid, sier skogsjef Johannes Bergum i Mjøsen Skog.
Fenomenal luktesans
Bergum viser til svensk forskning som har vist at gransnutebillen lukter svært godt. Det betyr at billene kan lukte at det er ei nyhogd flate på flere kilometers avstand. Når gransnutebillene svermer inn på ei flate, blir de i området omlag 4 år før de forflytter seg. Det største angrepet kommer i 2. og 3. året.
-Hvis vi skal unngå angrepet med naturlig beskyttelse, må vi dermed i utsette plantingen i 4 år. Men å utsette planting i 4 år på G20, betyr jo at hogstflaten vil bli nedgrodd av annen vegetasjon og da må feltet sprøytes før planting. Dette er derfor ingen løsning. Derfor må vi markberede, sier Bergum.
Dokumenterer utviklingen
Vår erfaring er at det er betydelig mer angrep av gransnutebillen nå enn før. Om det skyldes klimaendringer eller andre forhold, vet vi ikke sikkert. Utbruddene er imidlertid alvorlige med tanke på å få opp igjen granforyngelsen etter hogst, sier Bergum.
Det er viktig å få bedre dokumentasjon på utviklingen. Mjøsen Skog er derfor med på et forskningsprosjekt som pågår over hele landet. Prosjektet ledes av Skog og landskap på Ås. Som ledd i prosjektet registrerer Mjøsen Skog angrepet på et visst antall plantefelt.
Fordeler med markberedning
Gransnutebillene skyr mineraljord. Derfor er markberedning så bra. Det er også andre fordeler med markberedning:
- Markberedning gir plantene en sikrere og raskere etablering.
- Markberedning øker temperaturen i flekken. I gjennomsnitt økes den med 3 grader. Derved etableres foryngelsen raskere, for det er gjerne varmesummen som er avgjørende for etableringen, ikke tilgangen på vann eller næring.
- I og med at det blottlegges en flekk, blir det mindre ugraskonkurranse de første åra.
- Humus og mineraljord blandes ved markberedningen. Dette gir gode vekstvilkår for plantene.
Ved naturlig foryngelse på marker med råhumus, er markberedning nødvendig for å skape spiremuligheter for frøene.
Det ser kanskje litt brutalt ut etter at markberedningen er gjennomført, men det varer bare et år eller to.
Kontakt skogbrukslederen
Kontakt skogbrukslederen i ditt område for nærmere informasjon og tilbud om å få utført markberedning.
Du kan også lese mer om markberedning her.