Tips en venn
Skriv ut- Skog som klimapolitisk redskap
- Tilfeldige arter
- Politisk avveining mellom bruk og vern
- Trepris til villreinpaviljongen
- Søk energiflistilskudd nå
- Levende Skog-kurs i oktober
- Makeskifte på ville veier
- Skjerper rutinen for hogst nær nøkkelbiotoper
- Gårdsvarmekurs på Energigården
- Hvilke energivalg står vi overfor?
Klimautfordringene må tas på alvor
-Av hensyn til våre barnebarn haster det med å ta grep for å unngå at klimaproblemene blir økende og irreversible. -To graders økt temperatur er en magisk grense som er skremmende nær, sa klimaforkjemper Thomas Cottis i sitt innledningsforedrag på Hundorp i går kveld. -Økt skogproduksjon, økt trebruk og økt bruk av bioenergi fra skogen vil bidra positivt for å møte klimautfordringene, sa kommunikasjonssjef Berit Sanness i Mjøsen Skog.
Kommunikasjonssjef Berit Sanness, Mjøsen Skog, deltok under klimamøtet på Hundorp i går kveld.
Tankevekkende budskap
Folkeakademiet Midt-Gudbrandsdal og Oppland Natur og Ungdom arrangerte klimamøtet ”Klima – mat – framtid” på Dale-Gudbrands gard i Hundorp i går kveld. Der fikk de frammøtte høre en engasjert Thomas Cottis holde innledningsforedraget ”Fakta om jorda som våre barnebarn skal overta”.
Folkeakademiet Midt-Gudbrandsdal og Oppland Natur og Ungdom arrangerte klimamøtet ”Klima – mat – framtid” på Dale-Gudbrands gard i Hundorp i går kveld. Der fikk de frammøtte høre en engasjert Thomas Cottis holde innledningsforedraget ”Fakta om jorda som våre barnebarn skal overta”.
Thomas Cottis, som er sivilagronom fra Løten, ga et tankevekkende foredrag. –Det er vanskelig å forstå alvoret fordi oppvarmingen tar tid. Konsekvensene kommer etter mange år. Temperaturen har allerede økt med 0,8 grader sammenliknet med normaltemperaturen i førindustriell tid. Vi vet at tregheten gjør at vi kommer til å få minst 1,5 graders økning selv om vi tar all verdens grep nå, sa Cottis
-Spørsmålet er: Greier vi å unngå en økning på 2 grader? Dette er det kritiske punktet for våre barnebarn. Øker temperaturen over 2 grader, vil de store tilbakekoplingseffektene starte for alvor. Da har vi fått irreversible prosesser. Dette kan ikke jeg som far sitte stille og se på, sa Thomas Cottis.
-I dag er utslippet av CO2 nesten 5 tonn pr verdensborger. Vi må ned på 2 tonn før 2040. Norge må gjøre sin del av jobben for at vi skal nå dit. Jeg mener vi må ned på 2 tonn pr innbygger i Norge før 2030, sa Thomas Cottis.
God skogpolitikk er god klimapolitikk
FN’s klimapanel trekker fram skogbruk som det tiltaket som har størst klimaeffekt. –La det være sagt med en gang: Vi må unngå 2 graders temperaturøkning, så utslippene må reduseres. Det er hyggelig å representere en næring som utgjør en del av løsningen, uten at det derved skal bli en sovepute. Allerede i dag binder skogen i Norge 25-30 mill tonn CO2. Det tilsvarer halvparten av årlig utslipp av klimagasser i Norge. I tillegg lagres 10 mill tonn CO2 gjennom bruk av trevirke, sa kommunikasjonssjef Berit Sanness i Mjøsen Skog.
FN’s klimapanel trekker fram skogbruk som det tiltaket som har størst klimaeffekt. –La det være sagt med en gang: Vi må unngå 2 graders temperaturøkning, så utslippene må reduseres. Det er hyggelig å representere en næring som utgjør en del av løsningen, uten at det derved skal bli en sovepute. Allerede i dag binder skogen i Norge 25-30 mill tonn CO2. Det tilsvarer halvparten av årlig utslipp av klimagasser i Norge. I tillegg lagres 10 mill tonn CO2 gjennom bruk av trevirke, sa kommunikasjonssjef Berit Sanness i Mjøsen Skog.
- Gjennom økt bruk av tre i bygg bruker vi mindre materialer som er laget av mer energikrevende og klimabelastende produksjoner. Trebyggerier vil dessuten forlenge lagringen av CO2. Ved å øke skogproduksjonen kan vi levere mer av alt dette og samtidig rense mer CO2. Det kan skje gjennom økt plantetetthet, tilplanting av nye arealer, gjødsling og bruk av foredlet plantemateriale, sa Sanness.
-Vi må bruke mindre fossil energi framover. Her er bioenergi en nøkkel, men dessverre ser det ut til å være mer sexy å snakke om vindmøller enn bioenergi fra skogen, sa Sanness. Hun minnet om at transportsektoren er en stor synder når det gjelder utslipp av skadelige klimagasser og utfordret regjeringspartiene til å rydde opp etter skandalen med biodieselavgiften før jul.
Politikerne må vise mot
Christl Kvam, direktør for NHO Innlandet, viste til at NHO har egen klimaplan. –Vi tar dette på alvor. Men vi bør ikke unnskylde politikere som vegrer seg for å fronte ubehagelige tiltak fordi de ønsker gjenvalg. Jeg etterlyser politikere med mer mot. Det er det vi har behov for nå, sa Kvam.
Christl Kvam, direktør for NHO Innlandet, viste til at NHO har egen klimaplan. –Vi tar dette på alvor. Men vi bør ikke unnskylde politikere som vegrer seg for å fronte ubehagelige tiltak fordi de ønsker gjenvalg. Jeg etterlyser politikere med mer mot. Det er det vi har behov for nå, sa Kvam.
Jakter på gode løsninger
-Vi har to store utfordringer: Fattigdomsbekjempelsen og klimautfordringene. Det er nødvendig for Norge å engasjere seg globalt, for å bidra til de endringene som må til. Regjeringen har bevilget 15 milliarder kroner i støtte for å forebygge avskoging i tropene. Det er vesentlig i denne sammenheng, sa stortingsrepresentant Torstein Rudihagen, som sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
-Vi har to store utfordringer: Fattigdomsbekjempelsen og klimautfordringene. Det er nødvendig for Norge å engasjere seg globalt, for å bidra til de endringene som må til. Regjeringen har bevilget 15 milliarder kroner i støtte for å forebygge avskoging i tropene. Det er vesentlig i denne sammenheng, sa stortingsrepresentant Torstein Rudihagen, som sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Klima- og forurensningsdirektoratet la nylig fram rapporten Klimakur 2020. Rapporten presenterer menyer for klimatiltak innenfor en rekke sektorer. I 2011 vil Stortinget vedta tiltakene som skal følges opp.
-Klimakur 2020 presenterer det å la skogen stå urørt som ett mulig klimatiltak. Da binder vi CO2, men det vil jo bare ha klimaeffekt på kort sikt. Aktivt skogbruk og økt bruk av bioenergi vil være viktige klimatiltak framover. Her må vi finne gode løsninger, sa Rudihagen.
Ungdommen er bekymret
Irja Frydelund, leder for Oppland Natur og Ungdom, mente Norge bør kutte klimagassutslippet med 40% innen 2020 og 85% innen 2050. –Halvparten av verdens land er ikke med på 2-gradersmålet, fordi 100 land ønsker at grensen skal settes allerede ved 1,5 grader. Regjeringen bør ha mer fokus på endringene som må til i Norge, framfor å fokusere på klimakvoter og tiltak i andre deler av verden, sa Frydenlund.
Irja Frydelund, leder for Oppland Natur og Ungdom, mente Norge bør kutte klimagassutslippet med 40% innen 2020 og 85% innen 2050. –Halvparten av verdens land er ikke med på 2-gradersmålet, fordi 100 land ønsker at grensen skal settes allerede ved 1,5 grader. Regjeringen bør ha mer fokus på endringene som må til i Norge, framfor å fokusere på klimakvoter og tiltak i andre deler av verden, sa Frydenlund.
-Avskogingen i verden står for 17% av utslippet av CO2. Derfor er det bra at Regjeringen har tatt grep på dette området. Nå venter jeg på at statsminister Stoltenberg skryter av å ha iversatt en storstilt skogbruksoffensiv i Norge i sin neste nyttårstale. Det nye Månelandingsprosjektet for Regjeringen bør ha råstoff fra skogen som utgangspunkt, sa Berit Sanness, Mjøsen Skog.