Ikke glem vegvedlikeholdet

Johnsrud orienterte om skogsveger og masseutglidning og viste eksempler på løsmasseskred forårsaket av skogbruk.  Både lokalkunnskap og kunnskap om terreng, geologi og dimensjonering er avgjørende for gode løsninger, framholdt han.  Geologisk og hydrologisk kunnskap er blitt stadig viktigere, og Johnsrud viste til flere nettsteder for hydrologi og nedbørsberegning som er tilgjengelige og nyttige i skogsvegplanlegginga. – Dette er kunnskap som man ikke kan forvente at den enkelte skogeier har, men vegplanleggerne må sette seg godt inn i dette, sa Johnsrud.   

Enkel dimensjonering av vannløp kan holde for skogsveger. - Det syndes mye ved legging av rør, sa Johnsrud. Rørene må legges skikkelig og dekkes forsiktig nærmest røret før man fyller igjen resten. En del veger har for små rør; nå er det 300 mm i indre diameter som gjelder, og dette må man passe på ved innkjøp.

Det er nå utarbeidet en veileder  - "Skogsveger  og skredfare". Den er laget av Skogbrukets Kursinstitutt (SKI), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges Geotekniske Institutt (NGI) på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Veilederen kan lastes ned fra SKI sin nettside her.

Vedlikehold er et vegstyreansvar
Vegvedlikehold er det mest effektive forebyggende tiltaket. Dette dreier seg om kantryddig, grøfterensk, rensing av stikkrenner og høvling. Har man styr på dette varer vegene lenge, og man kan unngå store skader i flomperioder.  Dette er det vegstyrene som må gripe fatt i, og her er det ymse erfaringer. Dessverre er mange skogsveger uten fungerende styrer og da blir vedlikeholdet deretter.   Her har skogbruksnæringa  en stor utfordring.

Overingeniør Jon Sigurd Leine hos Fylkesmannen i Oppland tok for seg regelverket rundt tilskudd og utbetalinger knytta til skogsvegene.  Dessuten at den nye Natumangfoldloven presiserer kunnskapsgrunnlaget og at man må legge vekt på lokalkunnskap ved anlegg av skogsveger. Her har det forekommet svikt, noe som også ble kommentert under skogdagen i går.