- Anbefaler 2-timers program for nye skogeiere
- Takket av etter spennende år i Eidsvoll
- Gledelig deltakelse på Biri
- Mjøsnytt nr. 1 - 2012 tilgjengelig
- Slå ring om råderetten
- Vellykket veimøte for Gjøvik - Toten
- Venter i spenning på nye skogbruksplaner på Ringsaker
- Mange nye fjes på skogkvelden i Eidsvoll
- Solid omsetningsvekst og positivt driftsresultat i Mjøsen Skog
- Mange kvinner på skogkveld i Stange
Godt oppmøte på julemøte i Ringsaker
Rundt 45 skogeiere fra Ringsaker Medlemsområde møtte på julemøte onsdag kveld som ble arrangert i Kønnbua hos Even Glestad i Gaupen. Temaet var den nye Friluftsloven som trer i kraft 1/1-2012 og hvilken konsekvens endringene gir for oss som grunneiere.
Bilde: Advokat Lars Østby Deglum (t.h.) og styreleder Even Mengshoel i Kønnbua Foto: Anne Guri Kløvstad
Olav Moslet, leder i Ringsaker skogeierlag, ønsket velkommen. Advokat Lars Østby Deglum innledet om den nye Friluftsloven og aktuelle problemstillinger. Lars Østby Deglum er forøvrig sjøl grunneier og skogeier i Furnes.
Grunneierretten presses
-Med den nye Friluftsloven står allemannsretten sterkere i fokus enn noen gang, og dette går stadig mer inn på grunneierrettigheter, innledet advokat Deglum. Ett eksempel er skogplantefelt som tidligere var å anse som innmark, og dermed hadde ferdselsforbud i barmarksesongen. Med den nye loven er dette tatt ut for å sikre allmennheten tilgang på gode bærplasser.
En ny endring er allmennhetens tilgang til ferdsel på gard og innmark hvis man er på vei til utmark, og dette skjer til fots på vei eller sti, på vei eller opparbeidet sti med ridehest/kløvhest, sykkel eller kjelke, og det ikke er innenfor den private sonen (gardsplass/hustomt). Gjelder uorganiserte aktiviteter og aktivitet som ikke volder nevneverdig skade. Ferdsel på engslått og kulturbeite er lov kun i perioden mellom 15.okt og 29.april hvis snødekt. -Når det gjelder ferdsel i utmark er det ikke lov å ri og sykle på kryss og tvers i skog/utmark, men på sti og veier, påpekte Deglum.
Sterkere kommunal myndighet
Det er en stor endring i den nye Friluftsloven når det gjelder skilting og varding av stier og ruter. Her har kommunen fått myndighet til å gjennomføre tiltak for å lette ferdse,l som for eksempel merking av stier og lage klopper. Kommunen kan også gi organisasjoner som har som formål å fremme reiser og friluftsliv anledning til dette. Det er da bare krav om å varsle grunneier før tiltak gjøres. Hvis det innebærer ulempe eller skade kan grunneier kreve skjønn.
Det er en stor endring i den nye Friluftsloven når det gjelder skilting og varding av stier og ruter. Her har kommunen fått myndighet til å gjennomføre tiltak for å lette ferdse,l som for eksempel merking av stier og lage klopper. Kommunen kan også gi organisasjoner som har som formål å fremme reiser og friluftsliv anledning til dette. Det er da bare krav om å varsle grunneier før tiltak gjøres. Hvis det innebærer ulempe eller skade kan grunneier kreve skjønn.
Nyttige diskusjoner
Underveis ble det stilt spørsmål fra mange grunneiere som ga nyttige diskusjoner. Blant annet vedrørende syklister som er en gruppe som i økende grad har tatt utmarka i bruk. Flere grunneiere uttrykte bekymring for mulige konflikter for eksempel i forbindelse med traktorkjøring på uoversiktlige veier i forbindelse med gard og daglig drift, og syklister i full fart. Skilting med oppfordring om redusert fart på uoversiktlige strekninger er en måte å løse dette.
Underveis ble det stilt spørsmål fra mange grunneiere som ga nyttige diskusjoner. Blant annet vedrørende syklister som er en gruppe som i økende grad har tatt utmarka i bruk. Flere grunneiere uttrykte bekymring for mulige konflikter for eksempel i forbindelse med traktorkjøring på uoversiktlige veier i forbindelse med gard og daglig drift, og syklister i full fart. Skilting med oppfordring om redusert fart på uoversiktlige strekninger er en måte å løse dette.
Lars Østby Deglum syns det er viktig at vi som grunneiere er klar over lovendringene og hvilke endringer den nye love gir og så må hver og enkelt grunneier vurdere hvordan de løser dette. Han oppfordret til dialog og det å være løsningsorienterte!
Spark til politikere
Even Mengshoel, styreleder i Mjøsen Skog BA og nestleder i Norges Skogeierforbund, fulgte opp med informasjon om prosessen i forkant av lovendringene. Her kom Even med et spark til politikerne og spesielt Sp som ikke holdt lovnadene i forhold til å bevare grunneierrettighetene. Even poengterte at den siste rett av grunneierrettigheter er tatt bort og at den nye loven ikke har dialog som utgangspunkt. -Dette er synd! Kan bidra til at grunneiere blir mindre løsningsorienterte. Men med ny lov vedtatt har vi som grunneiere alt å tjene på å være positive, men samtidig er det viktig å passe på å ikke gi fra seg rettigheter, slik at det ikke går automatikk i dette, sa Mengshoel.
Even Mengshoel, styreleder i Mjøsen Skog BA og nestleder i Norges Skogeierforbund, fulgte opp med informasjon om prosessen i forkant av lovendringene. Her kom Even med et spark til politikerne og spesielt Sp som ikke holdt lovnadene i forhold til å bevare grunneierrettighetene. Even poengterte at den siste rett av grunneierrettigheter er tatt bort og at den nye loven ikke har dialog som utgangspunkt. -Dette er synd! Kan bidra til at grunneiere blir mindre løsningsorienterte. Men med ny lov vedtatt har vi som grunneiere alt å tjene på å være positive, men samtidig er det viktig å passe på å ikke gi fra seg rettigheter, slik at det ikke går automatikk i dette, sa Mengshoel.
Planlegging for vinteren
Og med rakfisk på tallerken informerte Anders Flugsrud, skogbruksleder i Ringsaker, om tømmerpriser og hogst. Så vått som det har vært er det mange planlagte drifter som er blitt forskjøvet i tid. Kaldere vær er en forutsetning for å komme i gang med vinterdriftene. Dette gjør at områder med gode skogsbilveier og mark med god bæreevne er blitt prioritert. Flugsrud er også opptatt av å ha gode kjøreruter slik at hogstlagene slipper mye flytting. Rasjonelle kjøreruter gjør at hogstlagene kan produsere mer. Noe som gir skogeierne bedre fortjeneste, med lavere driftspriser. -Bedre tynningskapasitet gjør at vi etter hvert håper å være på tur, og at vi mer eller mindre blir kvitt dagens ventelister, avsluttet Flugsrud.
Og med rakfisk på tallerken informerte Anders Flugsrud, skogbruksleder i Ringsaker, om tømmerpriser og hogst. Så vått som det har vært er det mange planlagte drifter som er blitt forskjøvet i tid. Kaldere vær er en forutsetning for å komme i gang med vinterdriftene. Dette gjør at områder med gode skogsbilveier og mark med god bæreevne er blitt prioritert. Flugsrud er også opptatt av å ha gode kjøreruter slik at hogstlagene slipper mye flytting. Rasjonelle kjøreruter gjør at hogstlagene kan produsere mer. Noe som gir skogeierne bedre fortjeneste, med lavere driftspriser. -Bedre tynningskapasitet gjør at vi etter hvert håper å være på tur, og at vi mer eller mindre blir kvitt dagens ventelister, avsluttet Flugsrud.
Mer om lover og forskrifter som er aktuelle i skogbruket finner du her


