En godt bevart hemmelighet

Berit-Sanness-aug

-Vårt store miljøløft ser ut til å være en godt bevart hemmelighet. Nesten ingen vet at det aller meste av norsk skogbruk er miljøsertifisert. Resultatene viser at det er et stort behov for å synliggjøre de miljøinvesteringer som er gjort i skogbruket etter begynnelsen av 90-tallet, sier kommunikasjonssjef Berit Sanness i Mjøsen Skog.

Hun har analysert materialet fra en undersøkelse blant allmennheten i Oppland og Hedmark for fylkesmennene og fylkeskommunene i begge fylker. –Det er flott at 3 av 4 har et positivt inntrykk av skogbruket og at stadig flere nå vektlegger skogens positive bidrag i klimasammenheng, sier Berit Sanness.

Hun peker på at omkring 30% av Norges produktive skogareal ligger i Innlandet og at skogressursene betyr mye for verdiskapingen her. -Allikevel mangler folk flest i Innlandet kunnskap om skogen og skognæringen, så vi har ingen grunn til å slappe av verken i Oppland eller Hedmark, sier Sanness.

Vi gjør det vi sier at vi skal gjøre
Skognæringen er i større grad enn mange andre næringer avhengig av at allmennheten har et godt inntrykk av norsk skogbruk fordi vi er en arealbasert næring. Skogbruket er avhengig av samfunnets aksept for å drive en aktiv forvaltning av arealene. –Vi har ambisiøse mål og driver ansvarlig forvaltning av skogen i Norge. Men vår troverdighet står og faller på at vi etter beste evne gjør det vi sier at vi skal gjøre. Vår praksis har vist at vi gjør nettopp det, sier Sanness.
Historisk enighet gjennom Levende Skog
Hun minner om det nasjonale Levende Skog-prosjektet som ble gjennomført annen halvdel av 90-tallet. Alle interessegruppene, inkludert skogeierne, skogindustrien, arbeidstakersiden, friluftsorganisasjonene, miljøorganisasjonene m.fl., deltok i den omfattende prosessen som Levende Skog-prosjektet gjennomførte. Våren 1998 kom alle interessegruppene fram til enighet om et sett med krav til skogbehandlingen; Levende Skogs Standard for et bærekraftig norsk skogbruk.
-Det var unikt, det at skognæringen lot ”alle andre” være med på å bestemme hvordan kravene til vår egen virksomhet skulle være. Hvilke andre næringer hadde gjort tilsvarende? Vi kom til enighet gjennom Levende Skog-forhandlingene våren 1998, og våre erfaringer med gjennomføringen av Levende Skog-prosessen ble etterspurt internasjonalt, sier Sanness.
-Levende Skog-prosessen var usedvanlig grundig. Den bygde på kunnskap og ikke fikse ideer. Og alle interessegruppene kom fram til enighet om en skogbehandling som balanserte økonomiske, økologiske og sosiale forhold på en god måte, sier Berit Sanness.
Levende Skog er fulgt opp i praksis
-Etterpå har skognæringen i Norge bevist at vi mente det vi sa. Skogeierne tok Levende Skog-kravene på alvor. Allerede i år 2000 var mange skogeierorganisasjoner, bl.a. Mjøsen Skog, miljøsertifisert. Vi valgte ISO 14001-sertifisering, inkludert en forpliktelse om at skogbehandlingen skulle følge Levende Skog-standarden. Få år seinere var omtrent hele norsk skogbruk miljøsertifisert på tilsvarende måte, sier Sanness.
Den nye undersøkelsen fra Innlandet viser bl.a. at få vet at det er flere gamle, grove trær og flere lauvtrær i skogen i dag enn for 50 år siden. –Grove trær og lauvtrær er positivt for det biologiske mangfoldet. Derfor er det synd at den positive utviklingen er dårlig kjent blant folk flest, sier Sanness.
Den store hemmeligheten
Undersøkelsen som fylkesmennene og fylkeskommunene har fått gjennomført blant allmennheten i Innlandet og som Norges Skogeierforbund og Norskog har gjennomført for hele landet, viser at nesten ingen vet at omtrent hele norsk skogbruk er miljøsertifisert. Berit Sanness mener dette er uheldig for skognæringen, fordi sertifiseringen bekrefter det store miljøløftet som næringen har tatt siden 90-tallet.
-Det er synd at ikke enigheten om Levende Skog-Standarden i 1998 og den påfølgende implementeringen er gjort bedre kjent blant allmennheten i Norge, sier Sanness.
Etter at Levende Skog-standarden var på plass, konsentrerte næringen seg om å innarbeide den i praksis. -Det har selvsagt vært av avgjørende betydning. Men jeg synes skogeierne fortjener anerkjennelse for det miljøløftet skogbruket har tatt. Dessverre har kommunikasjonsarbeidet vært på sparebluss. Undersøkelsen viser at vi i alt for liten grad har synliggjort overfor allmennheten hvordan norsk skogbruk drives, sier kommunikasjonssjef Berit Sanness i Mjøsen Skog.
Del artikkelen