Arealforvaltning

Modellen for skogforvaltning i Norge bygger på at det meste av skogarealet skal brukes aktivt under forutsetning at det tas flerbrukshensyn. Denne forvaltningsmodellen medfører samtidig at en begrenset del av skogarealet totalfredes. 

Arealet som forvaltes aktivt skal behandles på en måte som balanserer økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn. Denne balansen lå til grunn da Levende Skog-standarden ble forhandlet fram blant ulike interesseorganisasjoner våren 1998. Mjøsen Skog har - i likhet med resten av norsk skogbruk - forpliktet seg til å følge Levende Skog-standarden - med seinere revisjoner.

• Den nye planloven er krevende, men til å leve med, også for en arealbasert næring. Mjøsen Skog vil likevel presisere at det er skogloven som skal styre skogbrukets næringsutøvelse på ikke-vernede arealer, ikke planloven.
• Det mest usikre nye elementet i de forestående rulleringene av kommuneplanenes arealdel er begrepet ”hensynssoner”. Mjøsen Skog vil sterkt anbefale lokal dialog for å oppnå akseptabel sonering i utmark.
• De lokalpolitiske utslagene av naturmangfoldloven er foreløpig usikre. Det kommer nå forskrifter for prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Også her er lokal dialog viktig i så vel selve utvalget som i praktiseringen av forskriftene, kartfesting m.m.

Skogvern

• Skogeiersamvirkets utstrakte hånd til Staten fra og med år 2000 om frivillig vern av skog er en suksesshistorie. Ordningen må fortsette, bl.a. med budsjettmidler som matcher arealtilbudet.
• Tvangsvern eller midlertidig vern av privat skog aksepteres ikke.

INON

• INON (inngrepfrie naturområder i Norge) er Direktoratet for naturforvaltnings egenproduserte spesialverktøy for bruk ved siden av naturmangfoldloven, ettersom INON ofte gjelder arealer som ikke er etterspurt for ordinært vern. Begrensninger som følge av INON gis ikke økonomisk kompensasjon.
• Mjøsen Skog er sterkt imot at INON benyttes som verktøy. Begrepet og kartleggingen må ut av norsk arealdebatt og erstattes med kunnskap om faktiske miljøverdier.

Naturindeks

• Den nye naturindeksen fra Direktoratet for naturforvaltning må omarbeides. Den gir misvisende inntrykk av skogtilstanden i Norge.

Rovdyrpolitikk

• Ved siden av fiberproduksjon er produksjon av jaktbart vilt en del av skogeierens næringsgrunnlag. Bærekraftbegrepet må også gjelde nyttbart vilt og lokal næringsutøvelse.
• I Mjøsen Skogs område er bestandsstørrelsen, særlig av bjørn og jerv, samt streifdyrproblematikken nå på et nivå som gjør en fornyet stortingsbehandling nødvendig. Mjøsen Skog stiller seg bak den såkalte «Hedmarksplattformen» fra høsten 2010.

Naturbasert verdiskaping

• Den såkalte «Fjellteksten» nedfelt i Stortingsmelding nr 65 (2002-2003) – og med tilslutning fra Stortinget – åpner for økt satsing på miljøtilpasset turisme også innenfor verneområdene. Denne teksten vil kunne få økt betydning med de nye nasjonalparkene som nå etter hvert kommer på plass, samt fornyet fylkesdelplan for Rondane.
• Mjøsen Skog vil arbeide for aktiv og langsiktig næringsutøvelse og lokal styring i tilknytning til større verneområder (landskapsvernområder og nasjonalparker).